Hvorfor ble du psykolog?
Jeg ble psykolog på grunn av en sterk interesse og nysgjerrighet in the human mind, hvordan den fungerte og hva som gjorde at folk oppførte seg som de gjorde. Jeg hadde som barn og ungdom noen venninner som hadde ulike depressive plager, og jeg prøvde alltid å skjønne hvordan disse symptomene oppsto, og hva som kunne gjøres for å motvirke disse.
Hva er ditt terapisyn? Altså hvordan jobber du?
Jeg tenker at mennesker vokser opp med ulik «tillatelse» og mulighet til å føle, og at mange mennesker sliter med følgene av dette senere i livet. Symptomer og plager oppstår når følelser ikke «kan bli følt», slik at målet derfor ofte i terapi blir å hjelpe mennesker å bli klar over hva de føler, slik at de vet hva de vil og ikke trenger å bli syke når følelser blir aktivert.
På hvilken måte kan terapi være til hjelp?
Terapi kan hjelpe med at både symptomer på angst/stress, og andre, for eksempel depressive symptomer kan forsvinne. Terapi kan også gi tilgang til en indre kraft ,slik at en ikke lengre trenger å være engstelig eller frykte andre.
Hva kan klienter forvente av første time hos deg?
Klienten kan forvente et fokus på hva problemet er som klienten ønsker hjelp med, samt et fokus på en felles forståelse av hvordan nå målet i terapi. Videre er det klienten sin vilje som ligger til grunn for hva vi jobber med, og jeg som behandler har ikke et eget behov for min del.
Hva gjør du for å ta vare på deg selv, og hva liker du å gjøre utenom jobb?
Jeg er opptatt av flere ting her. Først og fremst har jeg en passion for hest, og er eier av en ung barockpinto. Å være sammen med han i stallen er en av mine viktigste kilder for å hente inn energi, og gode følelser. Jeg har siden jeg var liten drevet med hest, hovedsaklig med fokus på relasjonen og vennskapet, men også med dressur. I senere tid, har jeg gått mer over til western dressage, og koser meg med å bygge et godt og trygt bånd med hesten min, Lancelot.
Ellers finner jeg god ro ved å tilbringe tid hjemme sammen med min mann og mine to sønner.
Det jeg også gjør for å ivareta meg selv, er å være meget bevisst på hvor og med hvem jeg deler min energi. Jeg forsøker så godt som jeg klarer å holde fornektelsen unna, med tanke på med hvem jeg kan forvente hva fra, slik at jeg slipper å sette meg selv opp å bli skuffet. Altså, dersom jeg skal møte en «limited» person til kaffe, blir det en «limited» kaffe. Straks jeg forventer noe mer, er fornektelsen i gang, og jeg er i «trøbbel». Til slutt er egenterapi til stor hjelp når jeg merker tegn til at følelser blir undertrykket, eller fornektelsen sniker seg inn.
Ta kontakt her dersom du ønsker å snakke med Camilla Melin!
